Skulle ønske jeg var hypokonder.

Innimellom tror jeg at jeg er gal. Eller i det minste hardt rammet som hypokonder. Problemet er at hypokondere har en tendens til å bare innbille seg at noe feiler dem. Det er her jeg faller av lasset da mine plager er svært så reelle.
Akkurat nå er dette de helseplagene jeg sliter med:

-Ryggen jeg ved fødselen fikk i gave fra Satan.
-Håret til en cellegiftbehandla, nitti år gammel mann.
-Hud som er tørr som bark.
-Tett nese som kommer av ei trang nese.
-Søvnforstyrrelser (mulig grunnet spøkelser, men hvem vet).
-Mensblødninger som har herja meg i treogtredve av mine tjuefire år.
-En hæl med stikkende smerter hver gang jeg trør på den.
-Hudsmerte i hele ryggen (thats a new one).
-Trøtthet nok til en hel bataljon.
-Null energi og overskudd.

Dette er da ting som bare ER i skrotten min. Ting jeg ikke på noen måte trenger å leite etter. De bare er der. Konstant. Og jeg kan ikke gjøre noe for at de skal forsvinne. Fordi jeg ikke er lege. Og legene mener jeg er sprø som en kavring. Eller. De synes nok ikke det. Men jeg tror de er ganske oppgitt over denne kroppen min de også.
Iallefall finnes det ingen vidunderkur for øyeblikket. Så jeg får bare leve med en kropp som på svært mange måter kun duger som fyll i en søppeldunk.
Jeg skulle ønske jeg VAR hypokonder. Da hadde jeg sluppet disse tingene. Jeg kunne levd med en redsel for å bli syk. Men sykdommene ville mest sannsynlig holdt seg unna meg. Men så heldig er jeg altså ikke. Knurr.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits