Klagerett.

weallhavecuntydays

Det er av og til slik at jeg har lyst til rive av meg mitt eget hode, kun for sl meg selv med det.
Jeg kjenner at jeg er delagt som f akkurat n. Frst fikk jeg ikke sove i natt fordi jeg begynte gruble. Grubling like fr man skal sove er sjeldent en fordel.
Jeg hadde satt p ikke mindre enn tre klokker litt over tte i dag, men presterte likevel ikke vkne fr klokka var litt over ni. Da kom jeg meg opp av senga. Og jeg kjente ganske kjapt at jeg var fullstendig delagt.
Av en eller annen grunn har smertene forverret seg vesentlig over natta. Det er helt idioti at kroppen min ikke kan oppfre seg s mye som en kort stund. I det minste kunne den kanskje ha stabilisert seg litt? Jeg har ingen problemer med takle smerter som bare er der, men nr de faktisk forandrer seg daglig - da har jeg p ingen mte mulighet til venne meg til det som skjer. Det er p dager som dette at jeg ikke tler meg selv.
Siden kroppen var inne i en syk form for streik fant jeg det for godt legge meg nedp litt. Jeg vknet etter en times tid og tenkte at jeg da var ndt til vre spass uthvilt at jeg kunne holde meg vken til kvelden. Men det var selvsagt ikke tilfelle. Jeg kom meg s vidt over p sofaen fr jeg datt rett inn i drmmeland igjen.
Jeg er s TRTT! Det er ufattelig irriterende bare nske og sove konstant. Det er rett og slett deleggende for livskvaliteten min nr jeg til stadighet M legge meg fordi jeg ikke har energi nok til holde ynene oppe.
Smertene og kroppen generelt sliter meg nok mer ut enn jeg tr kjenne p. Det eneste jeg vet sikkert er at jeg trenger s mye hvile jeg kan f. Jeg er s uendelig sliten. Jeg tror rett og slett jeg har brukt opp alt jeg har hatt av reservebatterier. Og har dermed ingenting mer g p.
Jeg trenger en dusj ogs. Jeg er svett. Og skitten. Og ekkel.
Har p flelsen at fr denne dagen er over s har jeg allerede spydd femogtredve ganger av meg selv.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits