Klagerett.

weallhavecuntydays

Det er av og til slik at jeg har lyst til å rive av meg mitt eget hode, kun for å slå meg selv med det.
Jeg kjenner at jeg er ødelagt som få akkurat nå. Først fikk jeg ikke sove i natt fordi jeg begynte å gruble. Grubling like før man skal sove er sjeldent en fordel.
Jeg hadde satt på ikke mindre enn tre klokker litt over åtte i dag, men presterte likevel å ikke våkne før klokka var litt over ni. Da kom jeg meg opp av senga. Og jeg kjente ganske kjapt at jeg var fullstendig ødelagt.
Av en eller annen grunn har smertene forverret seg vesentlig over natta. Det er helt idioti at kroppen min ikke kan oppføre seg så mye som en kort stund. I det minste kunne den kanskje ha stabilisert seg litt? Jeg har ingen problemer med å takle smerter som bare er der, men når de faktisk forandrer seg daglig - da har jeg på ingen måte mulighet til å venne meg til det som skjer. Det er på dager som dette at jeg ikke tåler meg selv.
Siden kroppen var inne i en syk form for streik fant jeg det for godt å legge meg nedpå litt. Jeg våknet etter en times tid og tenkte at jeg da var nødt til å være såpass uthvilt at jeg kunne holde meg våken til kvelden. Men det var selvsagt ikke tilfelle. Jeg kom meg så vidt over på sofaen før jeg datt rett inn i drømmeland igjen.
Jeg er så TRØTT! Det er ufattelig irriterende å bare ønske og sove konstant. Det er rett og slett ødeleggende for livskvaliteten min når jeg til stadighet MÅ legge meg fordi jeg ikke har energi nok til å holde øynene oppe.
Smertene og kroppen generelt sliter meg nok mer ut enn jeg tør å kjenne på. Det eneste jeg vet sikkert er at jeg trenger så mye hvile jeg kan få. Jeg er så uendelig sliten. Jeg tror rett og slett jeg har brukt opp alt jeg har hatt av reservebatterier. Og har dermed ingenting mer å gå på.
Jeg trenger en dusj også. Jeg er svett. Og skitten. Og ekkel.
Har på følelsen at før denne dagen er over så har jeg allerede spydd femogtredve ganger av meg selv.


Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits