En svært dårlig vits.

loldogjokeshahahahahaha

Nå begynner jeg å se på Tromsø som en svært dårlig vits. En vits jeg forstår mindre og mindre av.
Jeg ble sendt til undersøkelse i Tromsø i begynnelsen av Desember i fjor. Jeg gikk derfra med troen på at jeg senest i Februar ville være operert. Det var nemlig det inntrykket jeg fikk.
Januar forsvant - og så gjorde også Februar. Ingen innkallelse kom i posten. Så fikk jeg endelig et etterlengtet brev. Med beskjed om at jeg kunne vente meg en innkalelse før Mars var omme. Ok, selv om det nå var gått mer tid enn jeg hadde forventet så forberedte jeg meg på at det snart ville bli operasjon. Innkalelsen kom aldri.
Så sloss jeg og fastlegen oss fram til at jeg fikk en ny røntgenundersøkelse og at jeg i samme slengen skulle få en ny vurdering i Tromsø. Da Tromsø fikk resultatene fant de ut at operasjon ikke var nødvendig, derfor kunne de ikke tilby annet enn smertelindring. Man kan jo trygt si at dette var en nedtur da jeg hadde forberedt meg på en operasjon i mange måneder.
Etter mye om og men fikk jeg komme til ny undersøkelse i April. Denne gangen ble jeg møtt av en hyggelig mann som la ut i det vide og det breie om hvor mye de kunne fikse for meg. Jeg skulle få et tverrfaglig team som skulle jobbe med meg, både med smertelindring, trening og diverse injeksjoner. Jeg var et eneste stort smil da jeg gikk ut derfra. NÅ skulle det ENDELIG skje noe.
I dag fikk jeg telefon fra ei hyggelig dame i Tromsø. Hun lurte på hva jeg tenkte de skulle gjøre for meg? Og kunne fortelle at de ikke hadde noen ledige senger nå og derfor ville hun tilby meg en poliklinisk undersøkelse. Da jeg protesterte på dette (Fordi jeg allerede har vært på to slike undersøkelser det siste halvåret) fikk jeg beskjed om at de kunne legge meg inn på sykehushotellet en to-tre dager.
De ville prøve en injeksjon, jeg skulle undersøkes, skulle få møte fysioterapeuter og jeg skulle få en time på smerteklinikken. Hun sa de vil prøve å gi meg ordentlig smertelindring i form av piller og prøve å gjøre ting bedre for meg fysisk.
I samme slengen sier hun at jeg ikke må tro dette vil gjøre meg frisk, eller i det hele tatt bedre. For det var slettes ikke sikkert. Og siden ryggen min har vært full av smerter i så mange år var dette nå et så komplekst problem at jeg ikke kunne regne med at jeg noensinne ville bli bedre. Det var ikke sikkert de kunne gjøre noe for meg i det hele tatt, da de ikke har særlig mye å tilby pasienter med langvarige smerter. Så jeg måtte bare ikke håpe for mye.
Thanks. Ta fra meg det lille håpet jeg hadde om en bedre hverdag.
Om ikke Tromsø kan hjelpe meg, hvilket liv har jeg da framfor meg? Et liv som uføretrygdet? Hvorfor har de latt det gå så lang tid? De har fra dag EN vært klar over min situasjon. Hvorfor har de ikke tatt tak i det på et tidligere tidspunkt så jeg IKKE måtte ende opp som kronisk smertepasient?
Jeg kjenner frustrasjonen tar litt over her. Hånd i hånd med tomhet og tristhet. En fin gjeng det der.
Jeg forstår ikke hvorfor et ungt liv er så lite verdt i helsevesenets øyne.

5 kommentarer

Trude

21.05.2009 kl.14:50

Herregud, æ e helt målløs. Føle på en måte at æ ikke kan si nåkka, det e jo en veldig personlig sak, og æ kjenne dæ jo ikke akkorat. Men æ blir sinnsykt forbanna når de i Tromsø får lønn for å sitte å gje sæ fan, mens du sitt med konstante smerter. Det e sykt, sjokkeranes og utrulig provoseranes at det e sånn her i NORGE, i 2009, det som liksom ska være verdens beste land å leve i. Æ håpe virkelig at de får ræva i gir der borte, og tilbyr dæ den hjelpa du treng, asap. Har du nå alternativ, som nån andre sykehus eller nå?

Prinsesse Grønn

21.05.2009 kl.19:43

Trude: Du kan si akkurat det du vil. Æ sett pris på at folk sir meningan sine om det æ skriv.Æ kjenn æ e på randen til å bli rape sinnsyk av å vente nu. Å hele tida forberede mæ på ting som plutseli ikke blir nåt av - det e fette slitsomt. Å æ e dritlei.Æ skjønne ikke kordan dem har samvittihet til å bare behandle mæ som et navn på et papir. Dem gir sæ jo helvete i at livskvaliteten min e ræva å at smertan hindre mæ i å leve normalt. Æ har holdt mæ til Tromsø fordi dem faktisk har hadd kortest ventetid av alle sykehusan, men om det nu vise sæ at æ ikke får hjelp når æ havne der i Juni, da e det over å ut. Da e æ bare nødt til å finne et anna alternativ. Omså på det private markede. Nåkka må gjøres. For æ klare ikke å ha det sånn her stort lengere.

Trude

22.05.2009 kl.03:27

Æ skjønne veldig godt at du ikke klare det mer. Helt sykt at du har holdt ut så lenge, og at, som du sjøl sir, dæm har samvittighet til å la dæ gå gjennom alle de smertan - daglig. I ditt tilfelle burde de jo minst ha tadd dæ inn på dagen som et hastetilfelle eller nå, og gjort alt de kunne. Har skjønt det sånn at du blir verre av ventinga, de må jo forebygge at du blir sittanes med det her hele livet. Æ skjønne sinnsykt godt at du e lei, æ forstår rett og slett ikke kordan du takle det. Håpe bare at Tromsø tar til vett snart, eller at et anna sykehus kan hjelpe dæ - raskt!

Prinsesse Grønn

23.05.2009 kl.00:06

Nåt av det som e vanskeligst oppi det her e at æ vet æ fucke opp kroppen min med masse sterke smertestillende hver eneste dag. Uten at det har maks effekt. At æ sånn cirka hele døgne går med konstante smerter eller tanker om smerter, det tære på både energi å høue. Æ kjenn jo at jo verre kroppen blir smertemessi, jo mer utslitt blir æ. Æ e heldivis sterk, så æ holde hode over vann. Men av og til så forbanne æ alt fordi æ må gå rundt som æ gjør. Det e ikke greit å være 24 med kroppen til en halvdøu oldemor. Æ fortjene et verdi liv. Æ fortjene muliheta til å ha et liv uten smerter. Nemlig. Men helsenorge e ikke med på å gi mæ den muliheta.

Trude

24.05.2009 kl.01:04

Igjen: Æ forstår ikke at det e mulig å holde ut. Du e virkelig sterk, DET har du bevist for leenge sia. Håpe vældi at du får den hjelpa du treng, så du kan få et liv uten smerter, det livet du ønske dæ. (:

Skriv en ny kommentar

hits