Dumme avstand.

fniis
-Min elskede gutt og meg.

Det er så vakkert. At vi kan oppleve en sånn komplett lykke. Nå har vi snart vært sammen i ikke mindre enn åtte måneder.
De desidert fineste åtte månedene av livet mitt.
Jeg gleder meg mer enn jeg kan forklare til den dagen vi endelig skal få flytte sammen i en leilighet vi sammen skal finne.
Avstanden har nok vært med på å styrke forholdet vårt på svært mange måter, men man kan ikke komme bort fra at det er tungt å være så langt borte fra den man elsker aller mest.
Jeg kjenner jo at det blir tyngre hver eneste gang vi må reise fra hverandre. Så det skal bli så utrolig fint når vi endelig får flyttet sammen. Når vi skal bo sammen. Og slipper å måtte grue oss til å reise fra hverandre. Ikke mere triste tårer fordi avstanden er stor og slitsom. De som ikke har vært i noe avstandsforhold selv aner nok ikke hva jeg snakker om. Men dere kan jo bare tenke dere hvordan det ville være om det var flere hundre mil mellom deg og din elskede på en daglig basis.
Nå er det jo ganske synd at forsvaret spolerer planene våre om å flytte sammen i sommer. Jeg tror jeg går fra det lille jeg har igjen av forstand om de finner det for godt å holde på han gjennom en hel førstegangstjeneste.
Bare tanken på masse måneder til med avstand gjør meg fysisk dårlig. Jeg vil så gjerne få leve sammen med gutten min hver eneste dag nå. Det hadde vært så fint om vi endelig kunne få ta et skritt videre i forholdet vårt snart. Ikke det, vi har det jo kjempefint nå også. Men det hadde blitt så mye finere om vi fikk bo under samme tak. <3
For meg er avstanden vanskelig å takle for tiden. Og det blir på ingen måte lettere med tiden. Jeg aksepterer jo at ting er sånn som de er nå. Og kunne på ingen måte tenkt tanken på å avslutte forholdet vårt grunnet avstand.
Men jeg skulle gjort mye for å slippe ukene jeg må sitte med et helt land mellom oss.
Jeg elsker kjæresten min mer og mer hver eneste dag. Og jo mer jeg elsker han, jo vanskeligere er det å takle det at vi ikke får se hverandre hver dag.
Jeg som var så skråsikker på at jeg aldri skulle bli avhengig av noen, jeg trenger nå min elskede mer enn jeg trenger oksygen omtrent. For meg er han alt som er godt i verden - alt som er godt i meg.
Han har reddet meg fra et liv i mørket. Et liv som egentlig bare var en tragisk eksistens. Fordi han har fått øynene mine opp for hva livet egentlig har å tilby så har jeg nå forstått at jeg faktisk har godt av å være glad i meg selv. At jeg som person slettes ikke er på den verste delen av skalaen.
Hver dag jeg opplever kjærligheten fra min gutt får jeg mer tro på meg selv og på livet generelt. Jeg er villig til å sloss med nebb og klør for at forholdet vårt skal fungere i framtiden. Ikke at jeg tror det er nødvendig. For alt vi har og alt vi gjør er bare utrolig naturlig for oss begge. Og jeg elsker hvert sekund av tiden jeg får være jetna hans. <3

Uten deg - ingen meg. <3

1607605974small

2 kommentarer

Stine

17.05.2009 kl.21:05

Trist med avstandsforhold ja :-/ Kjempe fint bilde av dere - og masse lykke til! "Alt man vil får man til" ;-)

Prinsesse Grønn

17.05.2009 kl.21:44

Tusen takk. :)

Skriv en ny kommentar

hits