Hva er galt nååå da?

cutepuppypicturesohnosedachsund

Jeg ryddet nettopp roteskuffene mine. Og sorterte alt av viktige papirer. Så nå har jeg tatt i bruk arkivmappa jeg fikk av kjærest til jul. Greit nok. Det var jo noe som burde fikses. Men jeg hadde ikke tenkt å gjøre det etter klokka var passert langt på natt akkurat. Og igrunnen er jeg trøtt. Nå har det seg sånn at når jeg er trøtt, men likevel velger å rydde på rare plasser, da betyr det kun en ting. NOE ER GALT.
Ikke sånn at jeg har en sjette sans og dermed føler at noe er galt der ute i verden, men noe er da galt INNI MEG.

Jeg kjenner meg selv såpass godt nå at når jeg begynner med sånne her sære ting når jeg egentlig vil lalle, da er det tankekaos på gang.
Og akkurat nå aner jeg ikke hva det er som er problemet mitt. Vil det da si at jeg ikke har noe problem? Næh.
Det betyr rett og slett at jeg ikke kjenner etter.
NÅ skal jeg kjenne etter............
Jo. Jeg tror jeg fatter tegninga.
Jeg var jo på røntgen idag. Og jeg tror jeg er på vei til å sprenges av tanken på at Tromsø kanskje kan finne på å ringe meg allerede imorgen.
Jeg vet jo ikke hva de finner eller ikke finner på bildene. Og om de IKKE finner noen forandringer siden siste bildene, da skjærer jeg ut hjertet mitt med en sløv skje.
Eller - jeg gjør jo ikke det. Men jeg har lyst. For jeg gidder ikke mere. Det er nok for meg nå. Alt dette. Alt ryggsølet.

Jeg vet at jeg kanskje havner på operasjonsbenken denne uken. Det skremmer vannet av meg. Operasjonen i seg selv er jeg ikke så redd for. Ikke sånn egentlig. Jeg kommer jo til å være i narkose - så jeg vet da ikke hva de holder på med.
Men jeg gruer meg til tiden før og etter operasjonen. Aller mest tiden ETTER.

Enn om noe går galt? Enn om jeg blir verre? Enn om det ikke blir bedre?
Enn om jeg ikke kan gå igjen? Enn om jeg blir lam?
Enn om jorda plutselig ble til en stor badeball?
Enn om alle menneskene våkner imorgen og ikke er mennesker mere, men er omgjort til mummitroll?
Ja - jeg vet man ikke kan tenke sånn der enn om. Men jeg gjør det likevel. Og jeg kommer ingen vei med det.

Så jeg burde egentlig bare la være å tenke. Jeg burde sove. Jeg trenger søvn. Har ikke hatt overskudd av søvn de siste dager eller netter akkurat.
Men. Jeg måtte bare lufte hodet litt.
Operasjon er store greier. Jeg hadde nok ikke takket ja om det ikke var fordi jeg er så desperat nå at jeg er villig til å prøve ALT for å bli bedre...

Så. Det som er galt er altså nervøsitet og usikkerhet.
Og det faktum at jeg er utenforstående angående min egen kropp.
Jeg trenger å vite hva som foregår. Jeg vil høre hva som feiler meg.
Jeg vil ha en dato. Nå.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits