Elskegutten.

loveiseverywhere

Jeg må forsøke å få ned noen ord. Få ned litt av følelsene som er stablet opp inni meg. Få ut litt av tankene som fyller hodet mitt. Få ryddet litt i hjertet mitt. Ikke vær redd. Det er ingenting vondt.

Jeg er ikke vant med å elske. Før jeg møtte kjæresten min elsket jeg ikke. Jeg visste ikke hva det var å elske. Jeg - som trodde jeg hadde alt av følelsesspekteret i meg. Jeg visste ikke hva det var å elske.
Nå vet jeg. Og ikke bare litt. Jeg vet det mer enn jeg noensinne ville trodd jeg kunne vite.

Ingen skulle komme seg gjennom muren jeg hadde bygget opp rundt meg. Muren som gjennom mange år var blitt både høy og sterk. Jeg skulle da ikke ha noen så nær meg at de også måtte få plass innenfor muren min. Og slik ble det på en måte. Ikke på den måten jeg hadde trodd. For nå er det bare ruiner igjen av muren min. Bare noen få mursteiner står igjen som vitne på min store mur.

Jeg møtte han. Han som virkelig skulle vise seg å bli så mye mer for meg enn jeg trodde var mulig. Han ødela muren min. Og kom helt inntil meg. Der ble han. Og der er han. Han holder rundt meg. Kysser vekk farene. Stryker vekk vondtene. Fungerer som et så mye sterkere forsvar enn muren min noensinne var.

Elske. Det er et sterkt ord. Elske. Det er den sterkeste følelsen. Men selv om det er et mektig ord. En mektig følelse. Så er det få ting som gjør meg så sårbar som det å elske gjør. Jeg som alltid har gjort det som stod i min makt for å unngå sårbarhet har altså rotet meg dypt inn i det å elske noen.

Han er ikke en hvemsomhelst. Han er THE ONE. Det er jeg sikker på. Om jeg mot formodning skulle ende opp med noen annen enn han, da må jeg ta til takke med det nest beste. For han er den beste. Uten noen form for tvil. For meg er han det nærmeste man kommer det perfekte. Egentlig liker jeg ikke ordet PERFEKT. Jeg liker ikke det som skal framstå som feilfritt. Det er viktigere og vakrere at menneskene i livet mitt kan vise seg fra svake og nydelige sider. At de kan la tårene trille og at de kan vise meg at de er menneskelige. Men altså. Om det perfekte finnes. Da er han det nærmeste man kommer.

Aldri hadde jeg trodd jeg kunne finne en mann som skulle vise seg å være i stand til å lese meg som en åpen bok. Jeg kunne ikke forestilt meg at jeg ville finne en som kunne se inn i hjertet mitt med en slik oppriktighet. Han er så ufattelig lik meg. Han er tankene mine. Han viser meg gang på gang at jeg gjør rett i å elske han.

Jeg blir mer og mer forelska hele tiden. Daglig gjør han små ting som får sommerfuglene til å flakse i magen min. Daglig sier han ting som får hjertet mitt til å hamre villt. Og daglig er han så raring at jeg faller hodestups gang på gang.

Ingen kan komme imellom oss. Det er jeg sikker på. For min del eksisterer kun han. Ingen annen mann kan noensinne konkurrere mot han. Ingen kommer i nærheten av hans nivå. Han er så mye finere enn alle andre jeg har møtt i mitt liv. Han er så ulik alle de andre. I en verden av frosker er han den eneste prinsen. <3

Hadde ikke min elskede vært i livet mitt ville jeg mest sannsynlig vært på et svært mørkt sted i livet mitt nå. Jeg ville ikke merket at solen er tilbake. Jeg ville ikke klart å kjenne varme eller kulde mot huden min. Jeg hadde ikke vært i stand til å godta at det finnes fine og gode ting i verden. Jeg vet med meg selv at jeg hadde vært langt nede nå om jeg ikke hadde hatt han i livet mitt. Han som hele tiden får meg til å SE. Han som hele tiden får meg til å føle på verden rundt meg. Han som setter alle sansene mine på spissen. Som får mine tanker og følelser til å bli ekte. Og jeg lever i nået.

Jeg ville vært et ingenting. Et vesen uten farger. Uten speilbilde. Uten styrke. Han fant meg på et tidspunkt i livet mitt som var kritisk. Han løftet meg opp fra søla. Vaska av meg all dritten. Fikk meg inn i varmen. Og sakte men sikkert har han fått meg tilbake til livet.

Etter at jeg fikk han inn i livet mitt har jeg oppdaget en glede ved å være til. En glede jeg ikke visste om. Jeg husket ikke hvordan det var å glede seg til å møte nye dager. Nå er det sånn a jeg er forelska i dagene. Jeg elsker å våkne til en ny dag. Med viten om at jeg er så heldig som har en som elsker meg og som jeg får elske. Det er det viktigste i livet mitt. At jeg har han. Han som har fått fram alt det vakre jeg har hatt inne i meg. Jeg trodde ikke jeg hadde så mye positivt og godt i meg. Men han har virkelig fått fram det fine i meg. Jeg elsker alt han får meg til å oppdage av meg selv.

Gjennom hans øyne har jeg klart å bli glad i meg selv. Jeg er nå i stand til å mene at jeg fortjener fine ting. Selv om jeg fortsatt sliter litt med å forstå at jeg fortjener å bli elsket av en så flott gutt som min elskede, så er jeg iallefall på vei i riktig retning. Han får meg til å se at jeg er bra. At jeg er ei flott jente med masse gode egenskaper. At jeg er verdt å være glad i. At mennesker kan like den jeg er. Med mine feil og mangler.

I en tid der jeg er så fysisk plaget at jeg til tider har lyst til å gi opp så gir han aldri meg opp. Om jeg bryter sammen i tårer grunnet smerter så er han der øyeblikkelig. Kysser bort tårene mine. Stryker på meg. Gjør sånne søte og rare ting som bare han kan gjøre som får meg til å le gjennom det vonde. Han flytter fokuset mitt. Får meg til å mestre smertene mine på en måte jeg ikke kunne vært i nærheten av å klare på egenhånd.

Det er beundringsverdig at han, som på papiret er så ung, har valgt å være sammen med ei som har så mye kroppslige smerter som det jeg har. Jeg er alltid redd for å være en byrde for han, men han forsikrer meg om og om igjen om at jeg ikke må tenke slik. At han kommer til å være der. Og jeg tror på det han sier. Jeg tør å være ærlig om det som foregår inni meg fordi han hele tiden viser meg at han mener det han sier.

Den tryggheten han hele tiden gir meg gjør at jeg stadig tør mer og mer. Jeg klarer mer og mer. Jeg vil mer og mer. Fordi han holder meg i sine trygge armer, lar meg se inn i hans trygge øyne, tør jeg nå å planlegge framover. Ikke bare for dagen i dag. Jeg tør å sette ord på drømmene og ønskene jeg har for framtiden. Jeg takler tanken på å skulle gjøre noe med livet mitt etter at opptreningen etter operasjonen er gjennomført. Takket være han kan jeg nå tenke på utdanning. Jeg vil se på yrker som er aktuell for kroppen min. Jeg føler at jeg er bra nok til at jeg vil klare det jeg setter meg som mål. Takket være at han gjør meg så trygg. At han får fram selvsikkerheten i meg.

Ingen ord er gode nok til å forklare alt han allerede har gjort for meg. Ikke finnes det ord som beskriver min takknemlighet heller.

Men jeg vet. Med sikkerhet. At jeg vil gå gjennom ild og vann for han. Om han trenger det vil jeg hente stjernene ned fra himmelen for å se han lykkelig. Jeg elsker å få fram smilet hans. Jeg elsker å få han til å le. Jeg elsker å vite at jeg gjør gode ting for han.

Han er lufta jeg puster inn. Han er blodet som strømmer gjennom årene mine. Han er prinsen i den vakre rustningen. På den hvite hesten. Som reddet meg fra den skumle dragen.

Jeg vil bruke alle mine dager på å gjøre han lykkelig. Jeg vil vise han hvor fantastisk han er. Hvor flott han er. Jeg vil at han en dag skal kunne se seg selv gjennom mine øyne. Jeg vil at han skal forstå at jeg ikke bare elsker han. Jeg trenger han for å være meg selv. Han er den livsviktige delen av meg som jeg alltid har manglet. Nå har jeg endelig fått den delen på plass. Og jeg gir ikke slipp på han. Noensinne.

Dette er mannen i mitt liv. Min beste venn. Min elsker. Min kjæreste. Min soulmate. Min framtid. Min kilde til liv og til lykke.

Hva var vel livet uten deg? Jeg vet bare at jeg vil være med deg til den dagen jeg ligger i grava. Aldri har jeg møtt noen som utfyller meg på en så herlig måte som du. Jeg er så evig takknemlig for at du vil være min skatt.
Uten din kjærlighet mister jeg den jeg er. <3

Jeg elsker deg. Jeg elsker å være med deg. En dag uten din kjærlighet vil være en dag uten mening. Jeg gleder meg til å bo med deg. Til å legge meg med deg hver kveld. Våkne med deg hver morgen. Dele hverdagene mine med deg.

Jeg koser meg sånn hos deg nå. Takk for at jeg får være her hos deg. Tusen takk for at du er den du er. For at du gir meg all den styrken jeg trenger for å takle operasjonen og ikke minst tiden etter den. Du er rett og slett mitt ALT.

Jeg elsker deg, elskede. Now and forever. <3

Én kommentar

Silje trallala - salgsblogg!:)

11.02.2009 kl.12:28

åh. kjærleik

Skriv en ny kommentar

hits