Mitt Første EKTE Idol.

andersenanja140211535s

Jeg tror Anja Andersen var mitt første virkelige idol. Jeg forgudet den dama. Jeg gråt for urettferdigheten hun ble utsatt for, jeg jublet da hun fikk leke seg på håndballbanen, jeg kokte i sinne da hun om og om igjen ble kasta av banen av mer eller mindre opplagte grunner. En slik ektehet som denne dama hadde var mer enn jeg hadde sett i noen før. Jeg elsket å se at noen kunne være så gjennomført.
Hun gikk alltid på med en så usminket virkelighet. Hun stod alltid på. Hundre prosent seg selv i alle kamper.
Jeg hadde et intenst ønske om å få se henne spille live. Men jeg fikk aldri sjansen til det.
Hun var ekstrem i mange tilfeller. Men i det minste var hun alltid HUNDRE PROSENT tilstede. HUNDRE PROSENT seg selv. Sånt ser man omtrent aldri. Ikke har jeg sett det før Anja dukket opp, ikke har jeg sett det etter hun gav seg. Hun brant så intenst for håndballen. Og jeg ønsker fortsatt å finne noe jeg kan være like engasjert i.

anjaandersen

Her snakker vi ei som levde i nuet på håndballbanen. Hun var engasjert nok for et helt lag. Og hadde følelsene på utsiden av seg selv. Likevel mente jeg det var noe ensomt og sårt over henne. Noe folk ikke forstod.
Hun ble jo slaktet for måten hun var på. Lagkamerater, dommere, trenere, snudde ryggen til henne en etter en.
At hun var litt utenom det vanlige burde igrunnen ikke overskygge det faktum at hun var en så sinnsykt god håndballspiller at få noensinne kan måle seg med henne.
Jeg savner tiden da Anja spilte håndball. Jeg husker jeg ønsket å være som henne. Ønsket å være så sikker på meg selv at det ikke var andres bekreftelse som gjorde meg til den jeg var. <3

JEG VIL HA MERE ANJAHÅNDBALL !

imagenocpaspx12

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits