Irritert.

funnydogpicturesikillyou

Jeg er hinsides drittlei kroppen min. Sovna jeg tidlig i natt? Nei, ikke nevneverdig. Og hvorfor er jeg nå våken? Fordi drittkroppen min gjør vondt. Woho. Men. Jeg nekter å gi den oppmerksomhet. Så jeg vil skrive om... om... Tja. Si det... Jeg tror jeg vil skrive om ting som irriterer meg. Som forsåvidt er inspirert av Emilie sin konkurranse som ble avsluttet for kort tid siden. Forøvrig er bloggen hennes verdt å få med seg. Søte skapningen.

Det irriterer meg når folk smatter. Eller tygger skikkelig høyt. Jeg skjønner ikke hvorfor, jeg vet jo at noen rett og slett bare spiser høylydt. Men likevel sliter jeg med å takle det. Kanskje det er meg det er noe galt med.

Det irriterer meg at samfunnet er lagt opp slik at man i altfor mange situasjoner må være altfor nær mennesker man ikke kjenner. Kø på butikken, fulle busser, OSLO. Slike ting får jeg til tider frysninger av.

Det irriterer meg at jeg ikke liker fisk. Eller, jeg liker fisk, bare ikke hvit fisk. Nå snakker jeg ikke fiskekaker, fiskepinner, fiskepudding og slikt. Men sånn vanlig fisk. Der er det kun rød fisk som duger. Jeg tror noe er galt med meg.

Det irriterer meg at så mange tror de vet så mye bedre enn andre. At de, til og med når de får fakta kasta i hodet, fremdeles presterer å holde på sitt. I noen tilfeller er det litt kult. At folk står på sitt. Men så er det alle de tilfellene der jeg vil slå en spiker inn i hodet på slike mennesker.

Det irriterer meg når folk er så dumme at de ikke forstår hva som er bak og hva som er fram på ei bukse. Hvordan er det mulig at, av alle sædcellene, så var det disse som vant racet? Det burde være ulovlig.

Det irriterer meg at så mange ikke kan sette seg inn i andres situasjon. At de bare rett og slett ikke klarer å forstå hvordan andre mennesker har det og fungerer.

Det irriterer meg når folk jeg ikke er glad i klager opp i trynet mitt over at de har vondt i ei tå eller en finger. Eller hvor forferdelig livet deres er fordi posten kom seint idag. Dette er igrunnen en dårlig egenskap fra min side, men jeg irriterer meg fullt og helt over slike uansett. Jeg tror det har noe med livet jeg selv lever. Jeg blir provosert av at folk ikke setter pris på alt det fine de så tydelig har.

Uh, jeg kjenner negativiteten spiser meg levende. Nå følger noen positive innlegg for å veie opp for all denne eder og galle. Haha.

2 kommentarer

larsvegard

24.01.2009 kl.10:34

Å la seg irritere er greit nok, men å la irritasjonen spise deg innenfra, er neppe den beste løsningen i verden...

Prinsesse Grønn

24.01.2009 kl.10:48

Haha. Du har nok rett i det, kjærest. ;-*

Skriv en ny kommentar

hits