Forstår ikke.

funnydogpicturesbostonterrierbedfloor

Jeg forstår meg ikke på kroppen min for tida. Nå er jo igrunnen ikke det noen nyhet. Ikke er det særlig spennende for de av dere som ikke kjenner meg heller. Men for at dere skal forstå hvorfor jeg ikke forstår så skal jeg forsøke å forklare det jeg ikke helt klarer å forklare meg selv.

Fram til jeg var tolv år var jeg ei frisk og rask jente. Eller, rask var jeg strengt tatt ikke. Men frisk var jeg i det minste. Til jeg en dag på håndballtrening tok imot en ball feil. Eller, jeg tok vel igrunnen ikke imot. Ballen traff lillefingeren min som da brista. Så jeg ble sittende på sidelinjen en stund mens fingeren skulle bli bedre. Dette i seg selv var nok ingen sorg da jeg var en møkkdårlig håndballspiller. Men uansett, det er ikke poenget.
Da fingeren ikke var noe  å være bekymret for mere oppdaget jeg sakte men sikkert at noe var galt i ryggen.
Jeg tenkte ikke særlig over det da det kom gradvis. Men da jula nærmet seg kunne jeg ikke røre meg. Julaften måtte jeg tilbringe i en sakkosekk. Og første juledag toppet det seg da jeg ble liggende på gulvet hos bestemor.
Mamma ringte legevakta, men fikk beskjed om at siden det var jul måtte vi heller komme tilbake utpå nyåret.
Jeg gidder ikke si annet enn at romjula og nyttårsaften var en sinnsyk tåke av intense smerter.

Jeg kom til flott doktormann i Januar -98. Ble sendt på røntgen. Og fikk beskjed om at doktor skulle ringe om de fant  noe på bildene. Jeg gikk da ut ifra at doktor ville ringe mamma på dagtid. Men en dag på skolen kom kontordamen og hentet meg midt i en time. Jeg ble med på kontoret, doktor var i telefonen. (JA, DETTE VAR FØR MOBILEN.) Han kunne fortelle meg at de hadde funnet to prolaps. Og han var bekymret. Om jeg ikke kunne tisse eller plutselig mistet følelsen i beina var 113 tingen. Stakkar meg var nervevrak etter samtalen.

De som kunne med dette bestemte seg på vårkanten av -99 for å gi meg en megasprøyte i ryggen...

JEG GIDDER IKKE MERE. Jeg kom fram til at dette vil bli like langt som Norge.

Jeg har vondt. Vondt til feil tidspunkt, vondt av feile ting, vondere når jeg burde ha mindre vondt, mindre vondt når vondtene burde få meg til å spy. Jeg kan ikke forutse noe av hvordan kroppen min fungerer. Om det er irriterende? Ja, det kan jeg skrive opp noe så sonnsykt.
Jeg er også TRØTT. Ikke bare litt, men sånn trøtt som gjør at haka plutselig smeller mot brystkassa og øynene er utstyrt med lim under øyelokka. Funny? I think not.

Klager jeg? Om svaret er ja så må jeg ærlig talt innrømme at jeg driter i det. <3

4 kommentarer

Sylvia - InterPals

06.03.2013 kl.18:02

Má ha vaert noe nerve system fra lillefinger som gikk rett til nerve systemet i ryggen din. Má ha vaert tóft for deg ogsá i sánn ung alder. Det á fóle seg annerledes eller á slite med noe er ekstra hardt nár en er sá ung. (sjólv om jeg er klar over at du har hatt og fortsetter med á ha gode venner, dette er jo flott)

Jeg husker jeg skammet meg fórste gang jeg fikk briller og mátte gá med det pá skolen. Fordi andre barn kunne lett mobbe de som har briller, og jeg fólte at det á ha briller betydde at jeg var dummere pá en eller annen máte. Men sá trengte jeg jo briller, fordi jeg klarte ikke á lese hva laeren skreiv pá tavla, spessielt om jeg satt litt langt unna fra det.

Jeg syns det er interessant á lese om disse tinga. Det fár meg til á forstá deg bedre. :-)

Prinsesse Grønn

16.03.2013 kl.00:17

Sylvia: Å begynne med briller allerede når man er seks måneder er jo veldig tidlig. Og nå tror jeg egentlig jeg burde begynne med briller igjen. Jeg syns jo det er veldig fint nå da! :)

Sylvia - InterPals

16.03.2013 kl.01:18

Begynte du med briller da du var 6 máneder gammel? :-S

Jeg fikk briller da jeg var 9 ár gammel da. Og jada, briller kan ogsá vaere fine. :-) Men du bruker briller ogsá, til tider?

Prinsesse Grønn

16.03.2013 kl.14:24

Sylvia: Ja, jeg begynte med briller da jeg var seks måneder gammel. Jeg er født skjeløyd. :)
Jeg bruker ikke briller nå, men jeg tror jeg burde det. :)

Skriv en ny kommentar

hits