Sykenatt.

funnydogpicturesroughdaystuffedanimalsleepi

Kan jeg få sove nå? Kan ikke småpedofile Jon Blund stikke innom meg også i natt? Nå skal det sies at jeg har sovet cirka femten timer det siste døgnet, men det burde ikke ha noe å si. Jeg er jo faktisk syk.
Ser ut til at jeg ikke skal sove helt ennå. Så jeg ser CSI. Og begynner sånn smått å få vondt i ØRENE også. Dette er så uaktuelt at dere aner det ikke.
Kan ikke jeg få være en bjørn? Som går i hi på høsten? Og som ikke strekker på ræva før våren har spist seg fast i jorda? Så unngår jeg den forbaska influensasesongen og slikt.
Dere vet de fine tegnefilmene "Kroppen vår" og slikt? Som viser hvordan diverse systemer i skrotten fungerer? Vel. Jeg må nok bare innse at min kropp er ganske utenfor normalen. Med et immunforsvar som reiser på ferie både fire og femten ganger i året og ikke minst min søttiåtte år gamle rygg må jeg rett og slett slå meg til ro med at jeg må gjennom litt dritt som ikke alle andre trenger å gå gjennom. Det er definitivt ikke alltid det er fint å være unik.

Nok syt og klag. Her er lyspunktene i en syk hverdag:

Jeg har verdens søteste mamma som skal opereres imorgen og som etter det kommer på besøk,. Jeg er så glad i mammaen min. Vi snakkes eller sees HVER dag. Eller. Det kan gå så mye som en dag imellom hver gang vi snakkes/sees, men så slår abstinensene til. <3 Krysser fingrene for at nesa fortsatt henger fast når du er ferdig imorgen. <3

Jeg har en kjærest jeg ikke ville byttet bort mot all verdens rikdom. Den kjærligheten vi deler kan ikke kjøpes for penger. Den er altfor dyrebar. Fine gutten som stiller opp, som trøster, som ler med meg, som er god med meg, som elsker meg for den jeg er. Jeg er heldigst som har deg. <3

CSI. Seriøst. Jeg elsker tv-serier. Jeg skulle gjerne brukt flere tusen kroner i måneden på tv-serier. Sånn type dvd. Men siden jeg ikke har flere tusen i måneden til slikt bruk så får jeg kose meg litt ekstra når jeg får fine gaver som inneholder en sesong med en god serie. CSI er en av favorittene. Jeg liker uforutsigbare serier. Noe som er litt snålt siden jeg strengt tatt liker forutsigbarhet veldig godt sånn i virkeligheten.

Rottene. Guttene som får meg til å smile selv når jeg har blodsmak i kjeften av smertene som herjer i meg. Guttene er søte. De elsker kos. Og de er kos. Rett og slett en ensomhetsdemper. I love them.

Og ellers. Tja. Ellers så er forsåvidt både sofa og laptop mine beste venner for tida.

God damn. Jeg hater sykdom.

4 kommentarer

larsvegard

12.01.2009 kl.11:47

Det er virkelig ikke stas å være sjuk. Hadde jeg kunnet gjøre deg frisk igjen hadde jeg gjort det uten å bruke så mye som fem sekunder på å tenke meg om.

Prinsesse Grønn

12.01.2009 kl.19:45

Jeg elsker deg helt utrolig masse, gutten min. <3

Aida

14.01.2009 kl.18:32

Hahaha.. "små pedofile Jon Blund..." heheh

Prinsesse Grønn

14.01.2009 kl.19:37

Ja, Ida, han virke jo som han e en smule for glad i småunga. :p

Skriv en ny kommentar

hits