Dopvrak.

funnydogpicturespothead

Jeg kunne ikke vært dopvrak om jeg prøvde engang. Jeg liker rett og slett ikke å være rusa.
Sånn som jeg blir når jeg begynner på nye medisiner. Når de går i hodet før de går i resten av kroppen.
Jeg blir trist og jeg blir uvel.
Og jeg kan ikke forstå hvorfor folk ønsker å ha en slik svimlende følelse i kroppen.
Jeg er sjelden fan av å bli overstadig beruset engang.
Så da jeg ble beskyldt for å være pillemisbruker på sykehuset sist jeg var innlagt, da var det noe som gikk litt istykker inni meg.
Jeg har brukt svært mye smertestillende i mitt liv.
Sikkert mere enn de fleste bruker gjennom et sytti år langt liv. Men jeg har alltid vært forsiktig.
Jeg har aldri tatt ekstra tabletter for å få noen som helst rus.
Jeg syns ikke det er gøy å måtte leve på masse sterke tabletter.
Medisiner som ikke er bra for resten av kroppen min.
Jeg vil mye heller leve et liv der jeg våkner om morgenen, står opp, dusjer, spiser frokost, og går på jobb.
Et liv der jeg ikke engang tenker over at jeg har en rygg.
Der jeg tar det for gitt at jeg skal kunne gjøre akkurat det jeg vil.
Et liv der jeg kan løfte bæreposer akkurat som jeg vil når jeg har vært på butikken, uten å tenke på om det vil gi meg mer smerter.
Et liv der smerter ikke er en stor del av alle vurderinger jeg tar. Der jeg bare kan gjøre, være impulsiv. Ikke tenke på smerter og beregne når tablettene gir best smertestilling så jeg vet når jeg kan gjøre noe.
Jeg blir ganske sliten av dette. Jeg vil ikke leve slik som jeg gjør nå. Men jeg har ikke noe valg.
For at jeg i det hele tatt skal ha et håp om å fungere må jeg ta smertestillende tabletter.
Jeg må få bort iallefall toppen av isfjellet av smertene mine. Hvis jeg ikke gjør det må jeg ligge rett ut. '
Og til og med det vil gi meg sterke smerter. Nå går jeg på medisiner som sikkert ville slått ut en ku.
Men for meg gjør det kun at jeg kanskje kan bøye meg for å ta på meg skoene mine.
At jeg kanskje kan smøre meg mat uten smerter.
At jeg kan reise meg opp fra sofaen uten at jeg får altfor vondt. Jeg klarer å fungere.
Selv om alt det vonde er dominerende i hverdagen.
Og jeg takler hverdagen med et smil og en stor dose galgenhumor. Jeg spør sjeldent om hjelp.
Og jeg lever i troen på at ikke mange kan se på meg at jeg sliter med smertehelvete daglig om de møter meg på byen eller ser meg på gata.
Sånn sett har ti år med dårlig rygg gjort meg til en sabla god skuespiller. Uansett.
Poenget er. Jeg er ikke noe dopvrak. Jeg er ikke pillemisbruker.
Jeg har fått med meg for gode verdier og sterke meninger fra mamma og de i forhold til dop. Jeg har aldri prøvd narkotika av noe slag. Jeg kommer heller aldri til å gjøre det.
Og jeg er stolt av det. Veldig stolt.
Men hva betyr vel det om jeg hadde misbrukt reseptbelagte medisiner?
Det hadde likevel gjort meg til narkoman. Men.
Som sagt. Jeg er ikke narkoman. Jeg misbruker ingenting. Nemlig. Så det så.

2 kommentarer

larsvegard

10.12.2008 kl.01:52

De som tror at du tar medisiner for å dope deg ned har en så fjern virkelighetsoppfatning at de er mennesker man rett og slett ikke kan ta seriøst. Den Pia jeg kjenner tar heller en tablett for lite og har vondt enn en tablett for mye. Hadde min Pia vært et dopvrak hadde hun sannsynligvis ikke vært min Pia. Men du er min Pia, og jeg er stoltest i verden av deg <3

Prinsesse Grønn

10.12.2008 kl.01:58

Ååååh. Du er ekspert på å få meg til å få sånne gode klumper i halsen. Og din mening er den aller viktigste for meg. Jeg tror heller på din mening enn andre sånne teite sin mening. Og at du er stolt av meg er helt nydelig. Og at jeg får være di Pia er det fineste i verden for meg. <3

Skriv en ny kommentar

hits