Virrevirrevarrvarr.

doyouremember2

Dette er en forferdelig kveld. N er jeg nydusjet. Ser p familien Klemetsen p tv. Har pakka veska og lagt fram klr. Klokka er stilt p 04:15.
Da braker det ls.
Jeg tror ingen fatter hvor mye morgendagen betyr for meg.
Mange av dere tenker sikkert "En underskelse er vel ikke s big deal?".
Jo, for meg er morgendagen avgjrende. Avgjrende for hvordan livet mitt blir de neste seks mnedene. Eller kanskje tilogmed det neste ret.
Sier de imorgen at det blir operasjon s er det neste steget venting. Jeg er elendig p venting. Jeg er rett og slett s drlig at jeg burde g p kurs.
Og iallefall nr det er venting p en operasjon. En ryggoperasjon. Der nerver er i klem. Det er en risiko-operasjon. Og en operasjon som bringer med seg forferdelig mye smerter.
Dette fr meg til lage mange sprsml oppe i hodet mitt.
Et av de skumleste sprsmlene er forsvidt hvor jeg skal bo. Jeg kan garantert ikke bo her. Jeg klarer aldri g opp alle trappene her med en nyoperert rygg.
Ikke kan jeg bo hos mamma og de heller. De har utedo. Og ikke dusj. Det blir for tungvint.
Nei. Det blir vel en benk i parken eller lignende.
Og klarer jeg det? Flere mneder med smertehelvete og med opptrening? Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at det er skremmende.
N skal jeg ikke srge p forskudd.
For alt jeg vet kan de mene at operasjon er utelukket. I s tilfelle er jeg spent p hva de mener de skal gjre for meg. Eller om de kan gjre noe. Jeg hper det.
Prolapset jeg har n gjr s vondt. Og om de mener det skal g tilbake av seg selv kan det ta alt fra tre mneder til ett r. Det er lenge det.
Lenge uten sove smertefritt. Lenge ikke kunne bye seg uten at smertene skyter gjennom kroppen. Lenge der jeg m sitte for vaske koppene. Lenge ikke kunne st i tre minutter uten kjenne smertene ta tak. Lenge med dette jeg har n i meg. Alt dette vonde.
Jeg vet ikke om jeg takler det. Jeg bare vet ikke.
Mange tanker surrer rundt i meg. Jeg vet at jeg kanskje ikke har noen grunn til vre nervs. Kanskje gr alt p skinner. Kanskje er det ikke noe problem i det hele tatt. Kanskje gr alt s bra at jeg kommer hjem som en stor sol.
Men det er s vanskelig vre positiv.
Nr jeg er s redd.
Jeg hper jeg fr sove litt inatt.
Kanskje ting virker lettere imorgen...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits