Virrevirrevarrvarr.

doyouremember2

Dette er en forferdelig kveld. Nå er jeg nydusjet. Ser på familien Klemetsen på tv. Har pakka veska og lagt fram klær. Klokka er stilt på 04:15.
Da braker det løs.
Jeg tror ingen fatter hvor mye morgendagen betyr for meg.
Mange av dere tenker sikkert "En undersøkelse er vel ikke så big deal?".
Jo, for meg er morgendagen avgjørende. Avgjørende for hvordan livet mitt blir de neste seks månedene. Eller kanskje tilogmed det neste året.
Sier de imorgen at det blir operasjon så er det neste steget venting. Jeg er elendig på venting. Jeg er rett og slett så dårlig at jeg burde gå på kurs.
Og iallefall når det er venting på en operasjon. En ryggoperasjon. Der nerver er i klem. Det er en risiko-operasjon. Og en operasjon som bringer med seg forferdelig mye smerter.
Dette får meg til å lage mange spørsmål oppe i hodet mitt.
Et av de skumleste spørsmålene er forsåvidt hvor jeg skal bo. Jeg kan garantert ikke bo her. Jeg klarer aldri å gå opp alle trappene her med en nyoperert rygg.
Ikke kan jeg bo hos mamma og de heller. De har utedo. Og ikke dusj. Det blir for tungvint.
Nei. Det blir vel en benk i parken eller lignende.
Og klarer jeg det? Flere måneder med smertehelvete og med opptrening? Jeg vet ikke.
Jeg vet bare at det er skremmende.
Nå skal jeg ikke sørge på forskudd.
For alt jeg vet kan de mene at operasjon er utelukket. I så tilfelle er jeg spent på hva de mener de skal gjøre for meg. Eller om de kan gjøre noe. Jeg håper det.
Prolapset jeg har nå gjør så vondt. Og om de mener det skal gå tilbake av seg selv kan det ta alt fra tre måneder til ett år. Det er lenge det.
Lenge uten å sove smertefritt. Lenge å ikke kunne bøye seg uten at smertene skyter gjennom kroppen. Lenge der jeg må sitte for å vaske koppene. Lenge å ikke kunne stå i tre minutter uten å kjenne smertene ta tak. Lenge med dette jeg har nå i meg. Alt dette vonde.
Jeg vet ikke om jeg takler det. Jeg bare vet ikke.
Mange tanker surrer rundt i meg. Jeg vet at jeg kanskje ikke har noen grunn til å være nervøs. Kanskje går alt på skinner. Kanskje er det ikke noe problem i det hele tatt. Kanskje går alt så bra at jeg kommer hjem som en stor sol.
Men det er så vanskelig å være positiv.
Når jeg er så redd.
Jeg håper jeg får sove litt inatt.
Kanskje ting virker lettere imorgen...

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits