Ny og forbedret.

034

Jeg har mørkt hår nå. Jeg føler meg vel med mørkt hår. Jeg tror det er meg.
En forandring som måtte til for å få fram forandringen som foregår inni meg.
Troen jeg nå har fått. Ikke troen på noen gud. Eller troen på julenissen. (Selv om nissetroen er der.) Men troen på meg selv. Troen på at jeg duger til noe mer enn å tørke diverse dass med.
Jeg har ikke alltid trodd på meg selv. Ikke alltid vært tilstede i livet.
Nå nyter jeg hvert sekund jeg lever. Jeg kjenner mye mere etter. Jeg tør så mye mer.
Jeg føler, jeg tenker, jeg er og jeg LEVER.
Det er mulig livet har gitt meg ganske mange slag i trynet i fortiden, men slik ting er nå så har alt vært verdt det.
Ting jeg tidligere har forbannet opp og ned og i mente har jeg nå sett at jeg muligens har hatt godt av å oppleve.
De gangene jeg har rota rundt så langt nede i kjelleren at jeg aldri trodde jeg kunne komme meg opp igjen vil jeg nå trykke mot hjertet mitt som opplevelser som har vært med på å gi meg grunnlag for den styrken jeg nå opparbeider.
Klart ting tar tid. Jeg blir ikke ny og fantastisk over natten. Jeg blir ikke sterk og jeg syns ikke jeg er prinsessemateriale bare sånn plutselig.
Men jeg jobber med saken. Og jeg liker bedre og bedre den jeg nå er. Jeg ser meg selv på en annen måte. Og jeg kjenner hele tiden kjærligheten til min elskede som er med på å gjøre meg til et bedre menneske.
Jeg forstår sakte men sikkert at noen faktisk kan elske meg. At den jeg er fortjener gode ting. At det ikke er så vanskelig å kunne bli glad i meg som jeg alltid har trodd.
Jeg er på vei mot noe nytt. Et liv der jeg liker den jeg ser i speilet. Et liv der jeg kan si at jeg er glad i meg selv og faktisk mene det. Et liv der jeg er sterk nok til å tåle et slag eller tre uten å falle i bakken.


Og den aller viktigste og sånn cirka den eneste grunnen til at jeg nå gjennomgår en så deilig og fin forandring som dette er kjæresten min. Min vakre gutt. Min herlige kilde til alt som er godt i livet. Min inspirasjon til å ta tak i meg selv og til å faktisk forandre på de tingene jeg aldri har trodd kunne forandres. Han som elsker meg. Som forteller meg hver dag at han elsker meg. Og som ikke vakler et sekund selv om jeg bryter sammen i min egen usikkerhet og redsel. Han bare er der. Som en klippe jeg kan holde fast i når bølgene slår mot meg med full styrke.
Min mening med livet:

042

13 kommentarer

larsvegard

06.12.2008 kl.02:25

Jeg vil ikke ha hele æren for forandringene - jeg er der for deg og hjelper deg, men om du ikke hadde villet gripe sjansen og ta tak i ting hadde jeg ikke kunnet hjelpe deg.

Prinsesse Grønn

06.12.2008 kl.02:29

Nei, vi kan godt dele æren for det. Men hadde det ikke vært for at du kom inn i livet mitt ville jeg aldri ha tatt tak i noen ting. Jeg hadde aldri sett de tingene jeg nå ser så klart. Jeg hadde aldri skjønt at jeg har et liv jeg vil leve. Jeg hadde aldri klart å forstå at jeg har så mye varme og godhet i livet mitt som jeg kan gjøre noe utav. Det er det du som har fått meg til å innse. <3

larsvegard

06.12.2008 kl.02:41

Det er nettopp derfor jeg er villig til å ta deler av æren - ofte trenger man noen til å hjelpe seg over den første kneika, så blir det mer samarbeid etter det.

Prinsesse Grønn

06.12.2008 kl.02:47

Ja, du har fått meg igang. Og jeg trenger også deg videre i prosessen. Men jeg merker jo at jeg gjør mere selv nå. Og det er litt deilig. Så lenge du er der for å holde hånda mi så skal jeg nok klare dette her... <3

larsvegard

06.12.2008 kl.02:51

Jeg skal stille opp for deg så mye og så lenge som du trenger meg, kjære. Målet er at du skal kunne se og forstå hvor høyt jeg elsker deg, hvor høyt du fortjener å elskes, hvor flott du er og hvor mye du fortjener alt godt i livet.

Prinsesse Grønn

06.12.2008 kl.03:16

Enn om jeg trenger deg resten av livet mitt da, elskede?Jeg håper jeg en dag forstår alle de tingene, for de høres helt fantastiske ut. Ordene dine er finest i verden. Og når du er nær meg føler jeg meg elsket. Da føler jeg meg som den vakreste og fineste og mest fantastiske jenta i verden. Men det er litt mer vanskelig når du er langt borte. Og da er det også lettere å bli usikker igjen... Og det håper jeg at skal forsvinne. At jeg skal skjønne og tro på alt det der hele tiden. At jeg skal være trygg nok på meg selv til at jeg forstår at du virkelig elsker meg.

larsvegard

06.12.2008 kl.03:43

Nå kan ikke jeg love at jeg vil leve lengre enn deg, men bortsett fra det kan jeg ikke se noen grunn til at jeg ikke skal kunne være der for deg resten av livet ditt.Jeg vet at avstand kan gjøre ting vanskeligere å tro på, for det er mye informasjon som forsvinner når man ikke har folk i nærheten. Men så lenge jeg mener og sier det samme når vi er sammen som når vi er fra hverandre bør jo det gå greit etterhvert. Det er uansett begrensa hvor lenge vi faktisk må tenke over avstanden.

Piumen.

06.12.2008 kl.12:25

Ok. Om du dør før meg så er du nesten tilgitt for å ikke være der for meg. Men jeg vil veldig gjerne være med deg til jeg dør. Det hadde passet meg ganske så fint. For jeg elsker deg mest av alt.Avstanden er litt skremmende til tider. Men som jeg har sagt til deg også så begynner jeg nå å forstå, noe jeg ikke har gjort tidligere. Og heldigvis er jeg så sikker på at du er min store kjærlighet at jeg aldri ville latt noe så dumt som avstand ødelegge mellom oss. <3 Jeg elsker alt du er for meg.

TippTopp

06.12.2008 kl.12:33

Fin hårfarge:)

Prinsesse Grønn

06.12.2008 kl.12:45

Tusen takk! :)

Sylvia - InterPals

01.03.2013 kl.16:42

Sá hvilken hárfarge er din ekte hárfarge? ;-)

Kjempefine tanker du har i denne bloggen.

Prinsesse Grønn

16.03.2013 kl.00:26

Sylvia: Min egentlige hårfarge er faktisk en slags kobber-rød farge. Og jeg skulle ønske jeg kunne få den tilbake en gang, for den var egentlig veldig fin. :)

Sylvia - InterPals

16.03.2013 kl.01:49

Kobber-ródt! Stilig! Syns det ogsá hóres skikkelig fint ut. :-)

Skriv en ny kommentar

hits